Bekymringsmelding:

Barneverntjenesten jobber på bakgrunn av bekymringsmeldinger eller søknad fra foresatte. Både privatpersoner og offentlige instanser kan sende inn bekymring rundt omsorgssituasjonen på et barn. Barnevernet har 1 uke på seg fra de mottar meldingen til de beslutter om den skal videre til undersøkelse.

  • Offentlig melder: Alle offentlige instanser regnes som offentlig melder. Disse kan for eksempel være BUP, lege, skolehelsetjenesten, skole, barnehage m.m. Ofte ringer offentlig melder inn til barneverntjenesten for å drøfte anonymt om det er grunn til å sende inn bekymringsmelding. De kan ikke sende inn anonyme bekymringsmeldinger til barneverntjenesten.

 

  • Privat melder: Barneverntjenesten ønsker at private meldere gjerne kan ringe inn for å drøfte anonymt om de er bekymret for et barn. Da vil man sammen komme frem til om det bør sendes inn en bekymringsmelding, eller om det ikke er grunnlag for det. Privat melder kan sende inn anonyme meldinger, men hvis det blir en sak som skal føres for fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker- er melder ikke lengre anonym og vil kunne bli bedt om å vitne for nemnda.

 

  • Søknad om hjelpetiltak: Foresatte kan selv be om hjelp fra barneverntjenesten. Her kan man søke om hjelpetiltak som kan hjelpe i en periode som er vanskelig. Barneverntjenesten vil da gjennomføre en liten undersøkelse for å kartlegge behovet og å se om det er grunnlag for å innvilge søknaden.

 

Undersøkelse:

Bekymringsmeldinger kommer først inn til et mottaksteam som vurderer om innholdet i meldingene gir grunnlag for en undersøkelse etter lov om barneverntjenester §4-3. «Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.»

Dersom barneverntjenesten mottar meldinger som omhandler mistanke om vold eller seksuelle overgrep, vil man sende det rett til politiet for en vurdering. Det er fordi disse forholdene også omhandler straffeloven, som det er politiet som skal etterforske. Barnevernet har imidlertid ansvar fr at barnet blir ivaretatt blant annet under et eventuelt avhør på Statens barnehus.

Når det er besluttet å starte en undersøkelse, vil barneverntjenesten ta kontakt med foresatte til barnet det gjelder for å avtale et møte. Dette kan skje per telefon, eller brev (sendt i posten, eller med digipost).

 

 

Når barneverntjenesten undersøker, går de ofte gjennom følgende ledd;

  • Meldingssamtale: Dette er den første samtalen barneverntjenesten har med foresatte. Her blir de informert om lovgrunnlaget- og om sine rettigheter. Man leser sammen gjennom bekymringsmeldingen og snakker om innholdet i den. Her blir man også enige om hvor barneverntjenesten skal innhente opplysninger fra, og foresatte signerer et samtykkeskjema. Her lager man også en undersøkelsesplan som er en fremdriftsplan for å se hvordan undersøkelsen vil fremgå.

 

  • Hjemmebesøk: Barneverntjenesten vil gjerne komme hjem til deg for å se hvordan barnet bor. De bryr seg ikke om det er nyvasket og moderne innredet, men vil gjerne få en opplevelse av at det er et trygt sted for et barn å vokse opp.

 

  • Samtale med barnet: Dette er et veldig viktig ledd i en undersøkelse. Her skal barneverntjenesten snakke med barnet for å se hva barnet kan fortelle om hvordan det har det. Dette kan foregå på forskjellige måter. Som oftest avtaler man med foresatte, og møter ofte barnet på skolen- eller i barnehagen. Det kan også hende at man snakker med barnet på hjemmebesøket. Dette skal helst skje uten foresatte tilstede, men barnet kan ha med seg en annen tillitsperson. I sjeldne tilfeller vurderer barneverntjenesten at det er best å snakke med barnet uten å informere foresatte på forhånd. Foresatte vil da bli informert med en gang samtalen er ferdig.

 

  • Innhenting av opplysninger: Barneverntjenesten innhenter opplysninger fra offentlige instanser for å belyse barnets livssituasjon på ulike arenaer. Dette gjøres ofte i brevs form, eller man kan gjennomføre opplysningssamtaler per telefon eller ved oppmøte og å skrive et referat som godkjennes av informanten. Det er ønskelig at foresatte samtykker til innhenting av opplysninger, men om barneverntjenesten er veldig bekymret kan man innhente opplysninger uten foresattes samtykke. Foresatte blir da informert om dette.

 

  • Evaluering: Barneverntjenesten vil sammenfatte de opplysninger og den informasjonen de har fått gjennom overnevnte ledd for å vurdere om barnet har en god nok omsorg i hjemmet. Hvis det vurderes at barnet har det, vil saken henlegges med en begrunnelse for det. Hvis man finner at det ikke er god nok omsorg, kan man anbefale hjelpetiltak for foresatte (jf.§4-4). Om omsorgssituasjonen er graverende kan barneverntjenesten fatte et akuttvedtak (jf.§4-6).

 

  • Avsluttende møte med foresatte: Her gjennomgår man alle opplysninger som har kommet inn under undersøkelsen, og man snakker sammen om hva som er fremkommet. Det kan hende det ender med henleggelse, eller med tilbud om hjelpetiltak for familien.

 

  • Endelig vedtak skrives og sendes foresatte: Her kommer barneverntjenesten med en faglig begrunnelse for de vurderinger de har gjort gjennom undersøkelsen og hvilke tiltak som iverksettes. Dette kan påklages.

 

Hjelpetiltak:

Hvis barneverntjenesten vurderer at omsorgsituasjonen til barnet ikke er god nok, vil de tilby foresatte hjelpetiltak. Dette kan være alt fra tilbud om avlastning- til foreldreveiledning eller opphold på et familiesenter for eksempel. Her vil tyngden av tiltaket baseres på hvor mye hjelp foresatte trenger for å kunne gi barnet en god nok omsorgssituasjon. Hjelpetiltak skal helst være over en begrenset tid for å ruste foresatte til å klare å gi god nok omsorg på egenhånd.

Omsorgsovertakelse:

Hvis foresatte ikke klarer å gi barnet en god nok omsorgssituasjon, må barneverntjenesten vurdere om det beste for barnet er å få det av noen andre. Da må barneverntjenesten fremme sak om omsorgsovertakelse (jf.§4-12) for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Nytt er at man forsøker å løse saken gjennom en samtaleprosess som ledes av fylkesnemdsleder. Hvis dette ikke lar seg gjøre, føres saken på ordinert vis. Der barneverntjenesten (offentlig part) møter foresatte (privat part). Her fører man vitner og legger frem sakens to sider. Det skal mye til for at barneverntjenesten går for å fremme sak om omsorgsovertakelse, og fylkesnemndene er veldig strenge på om de vil lage et vedtak på det.

Hvis barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn, skal de lage seg en plan for tilbakeføring til foresatte. Målet er alltid at barnet skal hjem igjen, og det er viktig å ha samvær som gjør at barnet har god relasjon til sine foresatte. Det skal jobbes helhetlig med foresatte for å ruste dem til å bli i stand til å gi barnet en god nok omsorgsbase.

 

Kjenner du noen du er bekymret for?

Ring oss for en drøfting:

Barneverntjenesten i Alta- og Kvænangen kommune:

Barn- og ungetjenesten, Alta: 78 45 53 26

Barnevernleder Bjørg Isaksen-  45 39 69 71

Akutt telefon etter kl. 15.00- 453 96 908

Saksbehandlere: 

Louise Henriksen Skageng- 46850526

Siri Dreyer- 48022573

Ina Dalseng- 90418418