Kvænangen kommune utarbeider en liste over mulige kutt, inntektsøkninger og organisatoriske endringer med et samlet potensial på inntil 15 millioner kroner. Lista skal gi kommunedirektøren og de folkevalgte et reelt handlingsrom i arbeidet med årsbudsjettet for 2027 og økonomiplanen.

Tiltakene kan berøre kommunale tjenester, organisering, bemanning, bygg og tilbud til innbyggerne. Det er derfor viktig å understreke at dette er alternativer som skal utredes og vurderes.

At et tiltak står på lista, betyr verken at kommunedirektøren anbefaler det, eller at politikerne har bestemt at det skal gjennomføres. Det er først gjennom kommunestyrets behandling av årsbudsjettet og økonomiplanen at det blir bestemt hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk.

Hvorfor må kommunen omstille?

Kvænangen kommune må tilpasse utgiftene til framtidige inntekter, endringer i befolkningen og tilgangen på arbeidskraft. Kommunen bruker i dag alle inntektene, inkludert havbruksinntekter, konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt, til å finansiere driften.

Målet med omstillingen er å skape varig balanse i kommuneøkonomien og sikre at kommunen også framover kan levere forsvarlige tjenester. Varige utgifter kan ikke over tid finansieres med midlertidige eller usikre inntekter.

En foreløpig analyse fra KS Konsulent viser at Kvænangen er betydelig mer kostnadskrevende å drive enn en gjennomsnittskommune. Demografi, geografi og sosiale forhold gjør det samlet sett om lag 47 prosent mer kostbart å levere kommunale tjenester. Dette blir i stor grad kompensert gjennom det statlige inntektssystemet. I tillegg mottar vi og bruker opp tilgjengelige varierende tillegsinntekter.

Analysen viser samtidig at kommunens samlede ressursbruk på de undersøkte tjenesteområdene ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Pleie og omsorg og administrasjon ligger høyere, mens blant annet grunnskole og barnehage ligger lavere. Tallgrunnlaget bygger på foreløpige KOSTRA-tall for 2025 og kan inneholde rapporteringsfeil.

Omstillingsbehovet betyr derfor ikke at ansatte i Kvænangen generelt arbeider ineffektivt. Utfordringen er at kommunen har et begrenset økonomisk handlingsrom og må finne en tjenestestruktur som er økonomisk bærekraftig over tid.

Hva er DP3?

Arbeidet med den konkrete tiltakslista gjennomføres som delprosjekt 3, forkortet DP3. Dette er den delen av kommunens omstillingsarbeid hvor mulige kutt, inntektsøkninger og organisatoriske endringer skal identifiseres, beregnes og vurderes. I tillegg arbeides det med ny organisering og arbeidtidsorninger.

DP3 skal vise hva kommunen kan gjøre, hvilken økonomisk effekt et tiltak kan gi, når effekten kan oppnås, og hvilke konsekvenser tiltaket kan få. DP3 beslutter ikke hvilke tiltak som skal gjennomføres. Arbeidet skal gi et best mulig grunnlag for den administrative og politiske behandlingen.

Det er gjennomført arbeidsverksteder hvor ledere, ansatte og andre deltakere har pekt på mulige kostnadsdrivere og kommet med forslag. Innspillene er ideer som må undersøkes nærmere. De er ikke ferdig utredet, økonomisk beregnet eller anbefalt av kommunedirektøren.

Innsparingen er lagt inn – tiltakene er ikke bestemt

Kommunestyret har vedtatt en økonomiplan hvor det er lagt inn en forventet effekt av omstillingsarbeidet:

Den samlede budsjettvirkningen på 14 182 400 kroner er summen av beløpene som er lagt inn i 2027, 2028 og 2029. Det betyr ikke at kommunen skal spare 14,2 millioner kroner hvert år.

Fra 2028 er det lagt inn en planlagt varig årseffekt på 5 265 000 kroner. Økonomiplanen forutsetter dermed at kommunens framtidige driftsnivå skal reduseres.

Det som ikke er bestemt, er hvilke tjenester eller virksomheter som skal få reduserte rammer, hvilke organisatoriske endringer som skal gjennomføres, eller hvilke inntekter som eventuelt skal økes. De konkrete tiltakene er ikke iverksatt.

Lista på 15 millioner er ikke et nytt tilleggskutt

Den foreløpige tiltakslista skal vise mulige kutt og inntektsøkninger med et samlet potensial på inntil 15 millioner kroner. Dette kommer ikke i tillegg til innsparingen som allerede er lagt inn i økonomiplanen.

Lista må inneholde flere alternativer enn det årlige innsparingsbehovet. Det er nødvendig fordi ikke alle tiltak kan eller bør gjennomføres. Noen tiltak kan overlappe, enkelte kan være gjensidig utelukkende, og andre kan bli redusert, utsatt eller avvist etter nærmere utredning og politisk behandling.

For hvert tiltak skal kommunen så langt som mulig beregne virkningen i 2027, forventet helårseffekt og samlet virkning i økonomiplanperioden. Det skal også framgå hvilke tjenester og grupper som kan bli berørt.

Hva kan bli vurdert?

Innen helse og omsorg er det blant annet foreslått å utrede et felles tildelingskontor, vurderingsteam eller merkantilt ansatt for alle helse- og omsorgstjenester. Mer enhetlige tildelingskriterier og grundigere behovsvurderinger kan gi riktigere tildeling og bedre samordning. Tildeling av tjenester skal fortsatt bygge på individuelle og faglige vurderinger, og innbyggernes lovfestede rettigheter skal ivaretas.

Andre innspill gjelder redusert bruk av vikarbyrå, lavere sykefravær, reduserte utgifter til utskrivningsklare pasienter og bedre samarbeid mellom tjenestene. Arbeidstidsordninger, mer fleksibel bruk av personell og økt bruk av hjemmebaserte og digitale tjenester kan også bli vurdert.

Et framtidig helsehus er nevnt som et mulig langsiktig strukturtiltak. Et helsehus kan ikke regnes som en innsparing før investeringskostnader, finansiering, framtidige driftsutgifter, bemanningsbehov og forventede gevinster er grundig utredet.

Innen oppvekst er det kommet innspill om å vurdere om dagens skole- og barnehagestruktur er økonomisk bærekraftig når barnetallet går ned. Dette kan omfatte organiseringen av tilbudene i Burfjord og Badderen, bruk av bygg, framtidige investeringer, antall avdelinger, klassesammenslåing og bemanningsnivå.

SFO-betaling, organiseringen av bibliotek og servicekontor, interkommunalt barnevernssamarbeid og organiseringen av tilpasset og individuelt tilrettelagt opplæring er også nevnt. Barnas og elevenes individuelle rettigheter og kravene til et forsvarlig tilbud gjelder uavhengig av omstillingsarbeidet.

Innen administrasjon og tekniske tjenester er det foreslått å undersøke om kommunens bygningsmasse kan reduseres gjennom salg, avhending og mer sambruk av lokaler. Det må også vurderes om byggeprosjekter som gir økte drifts- og vedlikeholdsutgifter, skal utsettes, omprioriteres eller legges fram for ny politisk behandling.

Andre innspill gjelder kommunale veier, brøyting, veilys, vaktordninger, boligforvaltning og interkommunalt samarbeid. Slike tiltak kan ikke gjennomføres uten at lovgrunnlag, beredskap, trafikksikkerhet og konsekvenser for innbyggerne er vurdert.

På inntektssiden er det foreslått å undersøke husleier, gebyrer, egenbetalinger og betaling for tjenester. Eventuelle endringer må ha rettslig grunnlag og vedtas av riktig myndighet.

Før tiltak kan prioriteres, skal økonomisk effekt, risiko, lovlighet og gjennomføringsmulighet vurderes. Konsekvenser for innbyggere, ansatte, arbeidsmiljø, bemanning og kvaliteten på tjenestene skal komme tydelig fram.

Målet er å unngå oppsigelser

Kommunens mål er å redusere driftsnivået uten oppsigelser så langt det er mulig. Naturlig avgang, som pensjonering og at ansatte slutter, skal derfor brukes aktivt i omstillingen.

Når en stilling blir ledig, skal kommunen vurdere om den må erstattes, om oppgavene kan organiseres på en annen måte, eller om arbeidskraften trengs mer på andre områder.

Omstillingen kan innebære at kommunen slutter å utføre enkelte ikke-lovpålagte oppgaver, reduserer omfanget eller hyppigheten av noen tilbud, forenkler arbeidsprosesser eller samordner tjenester som i dag utføres flere steder.

Kommunen kan ikke legge til grunn at færre ansatte over tid skal utføre alle oppgavene som utføres i dag. Oppgavemengde, bemanning og kompetanse må henge sammen. Ansatte må likevel være forberedt på at omstillingen kan innebære nye oppgaver, endret organisering, mer samarbeid på tvers og større krav til fleksibilitet. I enkelte perioder og på enkelte områder kan arbeidsbelastningen øke.

Endringene skal gjennomføres innenfor kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ingen oppsigelser eller konkrete bemanningsreduksjoner er besluttet.

Bred medvirkning før beslutningene tas

Tiltakslista og budsjettforslaget skal inngå i en bred medvirkningsprosess. Ledere og ansatte skal involveres, og forslagene skal drøftes med de tillitsvalgte. Hovedverneombudet skal involveres i vurderinger av arbeidsmiljø og HMS.

Råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, Ungdomsrådet og kirkelig fellesråd skal få anledning til å uttale seg. Innbyggere og næringsliv involveres gjennom bygdemøter og den offentlige høringen av budsjettforslaget.

Bygdemøtene er dialogarenaer, ikke vedtaksarenaer. Formålet er å forklare de økonomiske realitetene, synliggjøre alternativer og få fram innspill.

Den videre behandlingen følger kommunens vedtatte budsjettrutine. Tiltakslista skal inngå som grunnlag for det videre administrative og politiske budsjettarbeidet.

Kommunedirektøren foreslår – kommunestyret bestemmer

Kommunedirektøren har ansvar for å legge fram et samlet, realistisk og balansert forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Forslaget må vise hvordan kommunens utgifter kan tilpasses inntektene, hvilke tiltak kommunedirektøren anbefaler, og hvilke konsekvenser forslagene kan få.

Kommunedirektørens endelige budsjettforslag kan derfor avvike vesentlig fra den foreløpige DP3-lista.

Det er de folkevalgte som prioriterer hvilke tjenester kommunen skal tilby innbyggerne, hvor tjenestene skal leveres, og hvilket omfang og nivå de skal ha. Prioriteringene må skje innenfor lovkravene og kommunens økonomiske rammer.

Politiske endringsforslag må være fullfinansierte og vise virkningen i hele økonomiplanperioden. Dersom et foreslått kutt tas ut, må det derfor vises hvordan innsparingen skal dekkes på en annen måte.

Formannskapet behandler budsjettforslaget og avgir sin innstilling 23. november 2026. Formannskapets forslag legges deretter ut til offentlig ettersyn, slik at innbyggere, næringsliv og andre berørte kan komme med merknader.

Kommunestyret vedtar årsbudsjettet og økonomiplanen 17. desember 2026. Det er først gjennom dette vedtaket det blir avgjort hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvor store innsparingene skal være på de enkelte områdene, og når tiltakene skal settes i verk.

Kvænangen kommune vil informere videre når tiltakslista, kommunedirektørens budsjettforslag og de politiske forslagene foreligger.