Høring på forslag til Forskrift om åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for elg, og fastsetting av fellingsavgifter for elg

Kvænangen kommune legger forslag til Forskrift om åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for elg, og fastsetting av fellingsavgifter for elg, Kvænangen kommune, Troms på høring.

Frist for å komme med tilbakemelding settes til 10. mars. Eventuelle tilbakemeldinger sendes skriftlig til Kvænangen kommune som post eller e-post.

Det er kommet nye føringer om forskriftsfesting av hjemmelen for å kreve inn fellingsavgifter på elg som felles i ordinær jakt. Dette innebærer at kommunene må utarbeide en forskrift som publiseres på lovdata. Fra Landbruksdirektoratets side så er det anbefalt at denne forskriftshjemmelen innarbeides i kommunenes forskrifter om åpning av jakt og fastsettelse av minsteareal for de aktuelle hjorteviltartene.

Forskriften i Kvænangen ble sist vedtatt i 2023, (KS-sak nr 23/08) Lenke til et annet nettsted. og da ble det fastsatt endringer i minstearealet for jakt på elg. Gjeldende forskrift ligger på lovdata Lenke til et annet nettsted.. Det synes ikke å være grunnlag for å gjøre endringer i minstearealet eller innføring av jakt på andre hjorteviltarter enn elg i denne omgang. En fornyelse av forskrifta vil derfor bare innebære at hjemmelen for innkreving av fellingsavgiftene innarbeides i forskrifta.

Før forskrifter vedtas skal de gjøres kjent for berørte parter og de skal gis anledning til å komme med uttale til saken før endelig vedtak. Kvænangen kommune legger derfor ut forslag til ny forskrift om åpning av jakt og fastsetting av minsteareal for elg og fastsetting av fellingsavgifter for elg, Kvænangen kommune, Troms på høring. Siden endringen bare innebærer formalisering av hjemmelsgrunnlaget for fellingsavgiftene så sendes den på en begrenset høring til eksisterende elgvald, og gjøres kjent på kommunens hjemmeside før sluttbehandling i kommunen.

Bakgrunn

Den 1. juli 2026 vil viltressursloven (lov 20. juni 2025 nr 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv.) tre i kraft. Fra samme tidspunkt vil dagens viltlov (lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt) oppheves.

Viltressursloven viderefører viltlovens krav om at kommunen må fastsette forskrift for å åpne for jakt på elg, hjort og rådyr og for fastsetting av minsteareal (viltressursloven § 42), samt for å åpne for jakt på bever (viltressursloven § 44). En rekke kommuner har fastsatt forskrifter som både åpner for jakt på hjortevilt og fastsetter minsteareal i samme forskrift, mens fellingsavgifter er i hovedsak fastsatt gjennom kommunale budsjettvedtak eller gebyrregulativ. Den nye loven innfører et tydelig krav om at kommuner som ønsker å fastsette og kreve inn fellingsavgift for hvert dyr som felles, må gjøre dette i forskrift, jf. viltressursloven § 9 fjerde ledd.

Om fellingsavgiften, kommunale og fylkeskommunale viltfond

Alle kommuner som har åpnet for jakt på elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Inntektene til kommunale viltfond er den offentlige fellingsavgiften for elg og hjort og fondets årlige avkastning. Inntekter fra omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt og bever samt hjortevilt og bever som felles som skadedyr (tillatelse gitt i medhold av naturmangfoldloven § 18) regnes også som inntekter til det kommunale viltfondet. Fylkeskommunale viltfond får sin inntekt gjennom overføringer fra det statlige viltfondet og via fondets årlige avkastning. Eventuelle kommunale og fylkeskommunales avsetninger og andre midler kan også regnes som inntekter til disse viltfondene.

I forskriften om kommunale og fylkeskommunale viltfond finner vi retningslinjer for hva viltfondsmidler kan og ikke kan brukes til.

Viltfondsmidler kan brukes til:

• Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering med mer i kommunen og nabokommuner. Dette skal skje gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen.
• Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen.
• Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.

Viltfondsmidler kan ikke brukes til:

• Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.).
• Å erstatte skader voldt av vilt.
• Skuddpremier.

Fellingsavgiften for elg og hjort fastsettes av den enkelte kommunen innenfor rammene som er bestemt i statsbudsjettet av Stortinget. Det innebærer at Landbruksdirektoratet hvert år publiserer en maksimal sats som kommunene kan kreve inn for hjortevilt som blir felt i ordinær jakt. De kommunale forskriftene kan sette en fast sats eller vise til direktoratets årlige justerte satser som fastsettes gjennom Stortingets budsjettvedtak.

Maksimal sats for fellingsavgift for jaktåret 2025/2026 er satt til:

• Fellingsavgift elg, voksen: 670 kroner.
• Fellingsavgift elg, kalv: 400 kroner.

Kvænangen kommune har lang tid krevd inn maksimal avgift. Årsaken til dette er at vi har et begrensa antall elg som felles, og dermed en forholdsvis liten total sum som kreves inn. De seinere årene har det blitt krevd inn avgifter som oppsummert utgjør i størrelsesorden 10 000- 15 000. Utgiftene til å ivareta en forsvarlig ettersøkstjeneste overgår denne summen. Kommunen må hvert år bruke ordinære budsjettmidler for å ivareta en tilstrekkelig beredskap på dette arbeidet. Det er rimelig at elgjegerne bidrar med en del av kostnaden til å forvalte og opprettholde elgbestanden. Det foreslås derfor at Kvænangen fortsatt skal kreve inn maksimal sats for fellingsavgift for elg.

Forslag til forskrift.pdf pdf, 152 kB.