Det er fastsatt totalt åtte forskjellige traseer i kommunen som normalt er åpne for trafikk fram til 4 mai. Kommunen poengterer at hvis en løype mangler merking så er den å anse som stengt.
 
Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Loven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven.

Tillatelse med hjemmel direkte i lov eller forskrift
Motorferdsel er tillatt til en rekke nytteformål med hjemmel direkte i lovens § 4. Kjøring kan da skje uten at det er nødvendig å søke tillatelse. Rednings-, oppsyns- og tilsynstjeneste, offentlig post og teletjeneste og nødvendig person - og godstransport i jordbruks-, skogbruks og reindriftsnæring, er noen av formålene som har hjemmel direkte i lovens § 4. Forskriftens §§ 2 og 3 nevner også vanlige nytteformål for kjøring uten særskilt tillatelse.
 
Dispensasjon
Dispensasjon til annen kjøring kan gies av kommunen etter §§ 5 og 6 i forskriften.
Søknad sendes på eget søknadsskjema
 

 

Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet; Om lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, nr 82, sier blant annet følgende om kjøring etter søknad:

 

Forskriftens § 5 b. Transport av/for funksjonshemmede.

Varig bevegelseshemmede kan søke om tillatelse til transport på vinterføre etter nasjonal forskrift § 5 b. Regelen om at bevegelseshemmede med parkeringskort kan kjøre snøscooter uten å søke, er nå opphevet. Også bevegelses- eller funksjonshemmede som ikke har slik tillatelse må nå søke om dispensasjon for snøscooterkjøring etter § 5 b. Behovet for transport må da avveies mot de skader og ulemper den vil føre til. I avveiningen må det legges vekt på den særstilling funksjonshemmete står i med hensyn til transportbehov.

Det kan bare gis tillatelse etter forskriftens § 5 b ved varig funksjonshemming. Kommunen kan kreve legeerklæring som dokumentasjon. Personer som p.g.a. alder eller midlertidig sykdom er bevegelseshemmede, går ikke under bestemmelsen.

Forskriftens § 5 c. Transport til private hytter.

Etter denne forskrift kan det gis dispensasjon til hytteeier for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, og det ikke er mulighet for leiekjøring i området.

Bestemmelsen skal dekke transportbehovet til private avsidesliggende hytter i områder der det ikke finnes tilfredsstillende muligheter til å leie transport. Det kan kun gis dispensasjon til hytteeier. Begrepet hytteeier må her anses å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. Besøkende på foreningshytter omfattes ikke av bestemmelsen.

Det er bare transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som kan tillates, alminnelig persontransport kan ikke tillates. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, må det imidlertid være adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Forutsetningen er at passasjertransporten ikke må medføre ekstra kjøring. Er det behov for ren persontransport, f.eks. på grunn av alder eller helse må det søkes tillatelse etter § 6.

Forskriftens § 5d. Kjøring i utmarksnæring for fastboende.

Kjøring etter denne bestemmelse må dreie seg om ren næringsmessig virksomhet, for salg og videreforedling. Kommunen vil f.eks. kunne kreve dette dokumentert ved framleggelse av næringsoppgave.

Bestemmelsen vil f.eks, kunne gi hjemmel for bruk av snøscooter  i forbindelse med nødvendig tilsyn med og transport av gjester til utleiehytter, som drives som en del av næringsgrunnlaget for et gårdsbruk. Videre vil nødvendig transport i forbindelse med næringsmessig jakt og fiske kunne tillates, der jakten/fisket drives som attåtnæring av en viss inntekstmessig betydning. Begrepet utmarksnæring må tolkes restriktivt slik at biintekter, som f.eks. turtransport av turister m.v., ikke vil komme inn under bestemmelsen.

Snøscootersafari og lignende kan ikke tillates etter forskriftens § 5 d. Det er ikke tilstrekkelig til å betegne det som utmarksnæring at transporten er lønnsom for transportøren.

Forskriftens § 6. Unntakstilfeller.

Denne bestemmelsen skal fange opp spesielle tilfeller. Bestemmelsen er streng. Tillatelse til kjøring etter denne bestemmelsen kan i unntakstilfeller gis dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring.

Kommunestyrets myndighet etter denne bestemmelsen kan ikke delegeres til en enkeltperson.

Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis:

            - Søkeren må påvise et særlig behov.

            - Behovet må ikke knytte seg til turkjøring

            - Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte.

- Behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.

Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas.

Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader

 

 

 

For nærmere informasjon kontakt utmarkskonsulenten.