Næringsliv
Det er fremdeles primærnæringer som jordbruk og fiske som er ryggraden for bosettinga i kommunen. Men dette bildet har endret seg betraktelig etter den annen verdenskrig, og er også i dag under omforming. I en kommune der kombinasjonsbruk med jordbruk og fiske var dominerende, ble det stadig mer yrkesspesialisering. I dag sysselsettes stadig færre av jordbruk og fiske, og spesielt innen jordbruket er det en nedgang.
De fleste arbeidstakerne er tilknyttet servicenæringer som kommunal virksomhet, forretninger m.m. I tillegg er det et fiskebruk i Reinfjord, et par mindre fiskemottak og litt småindustri. En næring som er i vekst er oppdrett av ulike marine arter som fisk og skjell. Det er pr. i dag tre ulike oppdrettsselskaper i kommunen.
Kvænangen har et stort naturgitt potensiale for oppdrettsvirksomhet, og gjennom en fornuftig og langsiktig forvaltning av kystsonen kan dette bli en av bæresøylene i det lokale næringslivet.
Turisme er en annen næring med potensiale, nettopp også på grunn av de naturgitte forhold og tilgang på uberørt natur. I dag er tilbudet blant annet opplevelsesferie, gårdsturisme og campingplasser.
Skogbruk
Av et areal på 2117 km² er om lag 170 km² skogkledd, og av dette regner man med at 140 km² er produktiv skog, men ikke alt areal er økonomisk drivbart på grunn av topografi og avstander.
Skogbruk
Av et areal på 2117 km² er om lag 170 km² skogkledd, og av dette regner man med at 140 km² er produktiv skog, men ikke alt areal er økonomisk drivbart på grunn av topografi og avstander.
Mesteparten av skogen i Kvænangen er bjørk, men det er også en del furuskog i Burfjorddalen og Kvænangsbotn. Denne furuskogen er av verdens nordligst beliggende furuskoger. Av andre treslag finner vi blant annet osp, or og selje. Det er lange tradisjoner for å utnytte skogen til ulike formål. Det viktigste gjennom tiden har selvsagt vært til husvære og brensel, men senere når skogen fikk større økonomisk betydning, så har det vært drevet hogst av furutømmer som har blitt sagd på lokale sagbruk. I tillegg har tjærebrenning hatt stor betydning som biinntekt.
Den største skogeieren er Statskog SF, men de fleste eiendommene i kommunen er mindre enn 100 daa. Mesteparten av furutømmeret blir avvirket av Statskog, og i tillegg avvirkes det en del bjørk som hovedsakelig går til vedproduksjon. Fra begynnelsen av 1900-tallet har det vært drevet en del skogreising i kommunen, og det har for det meste vært plantet furu og gran. I dag plantes det mest furu, men det forgår også en del treslagskifte, da især på de bedre bonitetene.
Det gis tilskudd til planting og ungskogpleie.